Næringspolitikk

Mange politikere fra både kommuner og fylket har nå svart på spørsmålene vi sendte ut vedrørende det kommende kommunestyre- og fylkestingsvalg nå i 2015. Nedenfor kan du lese svarene. Næringsforeningen håper med dette at næringspolitikk kan bli en enda større del av hverdagen for en kommune eller fylkespolitiker. Vi vil følge opp våre saker opp mot det de ulike politikerne har svart, for senere å få større gjennomslag for de sakene som vi anser som viktige for næringslivet i vår region. En stor takk til dere som har svart.  Næringsforeningen håper også at våre medlemmer kan benytte seg av dette når de gjør opp sin mening før valgdagen. Godt valg!

Temaer som omfattes av vår næringspolitiske dokument er (http://ngnf.no/naeringspolitikk/): 1. Samferdsel, 2. Skolestruktur, 3. Kommunestruktur/kommunal næringslivssatsing, 4. Rammebetingelser for bedrifter og næringsdrivende. 

 

Svar fra Bygdalista i Vågå v/ Steinar aasgaard:

Samferdsel:

 

  • Har du lest rapporten fra spørreundersøkelsen fra Nord-Gudbrandsdal Næringsforening og Næringshagen i Nord-Gudbrandsdal angående flyplass, og har du en mening om dette? Vi har lest rapporten og mener vi som politikere MÅ ta innover oss resultatet av denne. Rapporten viser at en meget stor del næringslivet inkl reiselivet i Nord-Gudbrandsdalen, anser at en flyplass vil ha stor betydning for den respsktive bedrift. Bygdalista mener at en flyplass på Tolstadåsen vil gi regionen et samferdselsmessig løft.  Vi ønsker også å jobbe for bedre veier og bane, men mener det ikke finnes noen motsetninger som skulle tilsi at vi ikke skulle jobbe for alle de 3 typer samferdsel. På kort sikt er betre vegar og flyplass det mest realistiske å jobbe for. Hurtigtog til Lillehammer og Otta ligger svært langt frem i tid. Det er bestemt at dobbeltspor skal bygges til Lillehammer «en gang etter 2030» En flyplass kan realiseres innen relativt kort tid om regionen står sammen om dette.

 

  • Tror du en flyplass sentralt mellom nasjonalparkene Jotunheimen, Dovrefjell og Rondane vil være positivt for regionen og gi et løft for næringslivet? Helt klart. Alle partiene i de 6 kommunene har reiseliv som et hovedsatsingsområde. For oss i Bygdalista blir det merkelig at flere av politikerne ikke ser potensialet en flyplass vil gi oss. Dette gjelder både rutetrafikk og ikke minst muligheten for charter.  En flyplass vil helt klart gi reiselivet et løft.

 

  • Vegene RV 15 med strynefjellstunellene, E136 og E6 går gjennom vårt distrikt. Ser du det som viktig at disse vegene blir oppgradert for å styrke dynamikken i næringslivet i regionen? Hva vil du/ditt parti eventuelt gjøre for å få i gang utbygging av disse vegene? Det viktigste for Bygdalista er å se hele vegstrekningene under ett ikke stykkevis og oppdelt. Interesser langs heile vegstrekningene vil stå mye sterkere for å fronte prosjektene mot sentrale myndigheter. Vestlendingene er i denne sammenhengen en svært viktig aktør å samarbeide med.

 

  • Det er lansert ideer om tunell gjennom Vågå og Dovre. Tror du dette vil være med på å skape en bedre dynamikk samferdselsmessig i regionen vår? En tunell Vågå –  Dovre vil gi nye næringsmessige muligheter i regionen. Det vil også gi et mye mer dynamisk arbeidsmarked der avstandene mellom kommunene blir drastisk redusert.  Vi tror også at tunellen vil gi økt trafikk mellom Vestlandet og Trondheim.

 

  • Ser du rask og stabil internettilgang som et samferdselstiltak, og hva vil du eventuelt gjøre for å bedre dette i vår region? Jeg ser ikke stabil internetttilgang som et samferdselstiltak men som et kommunikasjonstiltak. Rask og stabilt fibernett er helt avgjørende for eksisterende og etablering av nye arbeidsplassser. Også viktig med rask og stabilt internett til alle husstander.

 

 

Skolestruktur:

«NGNF har pr dags dato ingen formening om plasseringsdebatter rundt hvor skoler skal ligge. NGNF er derimot opptatt av at vi i vår region har kompetansearbeidsplasser og ett utdanningstilbud som våre medlemsbedrifter etterspør, og som er gode nok til at våre medlemsbedrifter kan ansette elever fra.»

 

  • Ønsker du at videregående skole skal sentraliseres i et regionsenter? Vil dette i så fall bety noe for næringslivet i regionen? Bygdalista er imot sentralisering av vidergående skole i ett regionsenter. Vi mener dette øker sjansene for at elevene dropper/dropper ut av utdanningsløpet. Faren for fraflytting vil også øke vesentlig.

 

  • Hva vil du konkret gjøre for at vi har nok elever med yrkesfaglig kompetanse i Nord-Gudbrandsdalen? I den siste tiden har flere av disse tilbudene blitt tatt bort, og erstattet av andre utdanningsløp som næringslivet i Nord-Gudbrandsdalen ikke etterspør i like stor grad.             God tilgang på lærlingeplasser er helt avgjørende for å opprettholde de yrkesfaglige utdanningstilbudene. Alt henger sammen – for å få dette til må vi øke innsatsen for å stimulere til vekst innenfor næringslivet.

 

  • Det pågår i dag en storstilt vegutbygging i Gudbrandsdalen. Samtidig står vi ovenfor flere kraftutbygginger. Dette betyr at det er stor mangel på maskinkjørere i hele Gudbrandsdalen. Hva vil politikerne gjøre med dette? Det har tidligere vært lansert ideer om maskinlinje i Gudbrandsdalen. Ideen om en maskinlinje i regionen er sikkert ikke dumt, men vi må huske på at dette er et kortsiktig behov. De nevnte prosjektene forgår kun en kort periode. Etter dette kan vi risikere at vi sitter igjen med maskinførere som må reise landet rundt for å få seg arbeid.

 

Kommunestruktur/kommunal næringslivssatsing

  • Hvordan mener du at kommunenes næringslivssatsing skal samordnes i fremtiden? For at vi skal lykkes er det en forutsetning at hele regionen blir sett på som ett område. Det største problemet i dag er at kommunen slåss seg imellom for å kapre aktuelle bedrifter til sin kommune. Vi må bli mer utovervendte og unne naboen suksess. Suksess i en kommune vil føre til suksess i nabokommunene. For oss blir det feil at hver kommune skal sitte med hver sin næringskonsulent. Ofte innehar ikke disse nødvendig kompetanse og nettverk. Det burde dannes et eget regionalt næringsetat som evner å likestille alle kommunene.  En felles kommuneplan for hele Nord-Gudbrandsdalen vil bidra til at man bedre kunne se næringslivet i regionen under ett.
  • Hva mener du om nivået på kommunenes næringslivssatsing i dag, og hvordan ser du for deg denne i neste kommunestyreperiode? Ingen kan næringsliv bedre enn næringen selv. Vi vil bidra til å styrke de bedriftene og de gode grunderne vi allerede har, samtidig som vi må legge til rette for nye bedrifter og arbeidsplasser. Etter vår mening skal kommunen legge til rette for næringsutvikling og være en pådriver for vekst. Utover dette skal kommunene være forsiktige med å drive næringsutvikling. Vi må dyrke de som lykkes og spinne videre på deres gode erfaringer.

 

  • Hva mener du om din kommunes næringsfond? Hvordan mener du at dette bør se ut, og hvordan mener du at dette skal brukes i neste periode? I Vågå er næringsfondet på det nærmeste tomt. Bygdalista ønsker å avsette 25% av overføringene fra Eidefoss i fond. I dag blir disse midlene skutt rett inn i drift av kommunen. Dette er feil bruk av ressurser.

 

  • Burde det vært et større næringsfond som kunne delfinansiere allerede påbegynte gode prosjekter som faller utenfor rammene til Innovasjon Norge? Ja, se pkt over.
  • Har du tanker om hvordan du som politiker kan bidra til et blomstrende næringsliv? Legg til rette for og spille på lag med grunderne i regionen som har lyktes. Kontakt mot, og drive lobbyvirksomhet mot sentrale myndigheter.

 

Rammebetingelser for bedrifter og næringsdrivende

  • NGNF mener at Nord-Gudbrandsdalen bør ha samme skatte og avgiftsregime som Nord-Norge og Troms har i dag. Hva mener du om dette? Hva vil du i så fall konkret gjøre for å få til dette? Vi er enig med NGNF i dette. Vår region sliter i stor grad med de samme utfordringene som Nord-Norge og Troms gjør. Stor avstand til større byer, avstand til høyskoler, dårlig utbygd samferdsel. Vi bør også kjempe for at statlige bedrifter innen forvaltning av nasjonalparker og utmarksforvaltning skal plasseres der dette ligger. Dette vil føre til en økt andel innbyggere med høyere utdanning i vår region. Dette vil gi en spin-off effekt.
  • Hva mener du om dagens ordning med eiendomsskatt? Blir den eiendomsskatten som bedriftene betaler inn, i dag bruk på næringslivet, og/ eller bør den gjøre det? Eiendommsskatten bør fjernes. Den kommer ikke næringslivet til gode, men blir brukt kun for å få kommunebudsjettet i balanse.
  • Hva mener du om nivået på de kommunale avgiftene. NGNF mener at våre kommuner ikke bør ligge på et høyere nivå, enn i resten av landet. De kommunale avgiftene er altfor høye. Spesielt pga at det meste av vann- og avløpsnettene i regionene er av svært dårlig kvalitet. Kommunene står overfor enorme investeringer i årene fremover innen dette feltet. Dette vil medføre at avgiftene vil øke betraktelig fremover. Høye avgifter og gebyr på byggesøknader og utarbeidelse av reguleringsplanen stimulerer heller ikke til økt aktivitet innenfor næringslivet.
  • Har bompenger på ny E6 noe å si for bedriftene i Nord-Gudbrandsdal, og hva kan eventuelt gjøres med det? Det vil ha svært mye å si for bedriftene i regionen, spesielt for de som er avhengig av markeder utenfor regionen og for de som pendler. Regionen må stå samlet og sette krav til sentrale myndigheter om at dette må fjernes.  Bompenger er et av mange hinder for økt vekst i næringslivet i regionen.

Svar fra Bygdalista i Lom v/ Jarmund Øien

Samferdsel.

Etablering av flyplass på Tolstadåsen er det sterkeste bosettings- og næringspolitiske løft NG trenger. Dersom NG samlet (politikere, næringsliv og organisasjoner)krever det, vil vi få en flyplass til vårt område. Samtidig må vegforbindelsen inn / ut fra vårt område utbygges uten bompengebelastning over lange tidsperioder. Bompenger legger «sten til byrden» på et næringsliv og en bosetting som fra før «kveles» av et høyt kosnadsnivå i forhold til kommunikasjon (jfr. utredninger fra Transportøkonomisk Institutt). En produksjons- og transportbedrift i Ottadalen som bl.a. leverer tonnvare som kraftfor og kunstgjødsel til næringslivet i Ottadalen vil i sum få ca 3 mill.NOK i økte frakutgifter etter full bombengeinnfasing. Dette vil utgjøre ca 70 kroner pr tonn i økte fraktutgifter til bl.a. en jordbruksnæring som alt i dag har marginale økonomiste rammevilkår. Når siste bompengestasjon på strekningen E6 Otta /Oslo fases inn, og antydet varighet på inntil 20 år gjennomføres, må NG , uten alternative utbyggede muligheter innen fly og jernbane, kobles til en «hjerte/lungemaskin», for å overleve. Innsparing i reistid ved bruk av bil vil kostnadsmessing på ingen måte oppveie økte totale reisekostnader. Dessuten klager transportnæringen over at den utbyggingsstandarden som nå ligger til grunn ved bygging av ny E6 gjennom Gudbrandsdalen(uten 2 – felts veg) ,vil være foreldet alt ved åpning. (NB!dette siste er ikke faktabasert påstand fra min side, men uttalt av enkelte politikere og repr. fra næringen. JØ)

Eks.: En statsbedrift som for noen år siden ble utflyttet til Røros med ca 12 – 14 tilsatte, som har til oppgave å «serve» hele Norge med tjenester, har i dag et reisebudsjett på ca 1 mill NOK. Skulle denne bedriften vært lokalisert til Lom, og herfra «servet» landet på tilsvarende måte som fra Røros, måtte reisebudsjettet økes med ca 4 mill NOK. Med innfasing av bompenger på E6 Otta – Oslo Lufthavn, vil differansen øke. Flybillettene fra Røros er statssubsidiert via Avinor. Bompenger Otta – Oslo Lufthavn blir sterkt kostnadsdrivene på frakt av personer og gods. Jernbanetilbudet på Dovrebanen, vil fra dagens nivå forbli uendret i samme tidsperiode (ca 20 år), jfr. siste prognoser fra NSB vedr. fullføring av dobbeltspor fra til Hamar.

NG har de siste 30 år ikke fått del i den samferdselpolitiske satsing som øvrige landsdeler har fått.

De øvrige spørsmålene Dere stiller vedr. skole,kommunestruktur,næringslivssatsing og rammebetingelser for bedrifter og næringsdrivende, er delvis besvart ved mine betraktninger om samferdsel og kommunikasjon. Men jeg vil aktivt delta i et «pådriverløp» for å et digitalt kommunikasjonstilbud til alle bygder i NG med kvalitet som det beste i landet. Arbeidsgiveravgiften må ned til Nord-Norge/Troms nivå.

Beklager at jeg ikke ser meg istand til å gå nærmere inn på de øvrige spørsmålene i denne omgang (pga . tidsnød). Jeg takker for at NGNF tar et slik prisverdig initiativ, og setter disse viktige temaene på dagsorden.

Svar fra Oppland Senterparti v/ Ivar Odnes

Samferdsel:

Regionen må prioritere skarpt, kva er den viktigaste samferdselssaker for norddalen. Det blir hard kamp om pengane, og da må regionen vera klar på kva som er den viktigaste saken å få på plass.

Viktige saker for Norddalen slik Senterpartiet ser der nå, er å sikre E6-utbygging heilt fram til Otta. Nye tunnelar på Strynefjellet og oppgradering av R15 gjennom Ottadalen. Fleire avganger med tog på Dovrebana, og dobbeltspor og IC-standard ferdig til Lillehammer til 2025.

Heilårsveg over Valdresflya er eit prioritert tiltak på våre fylkesvegar for Senterpartiet, som har stor betydning for Norddalen og Valdres.

Kapasitet og kvalitet på Internett i heile Norddalen er viktig både for fastboende og ikkje minst reiselivsnæringa, og som Senterpartiet vil arbeide for.

 

Skulestruktur:

Senterpartiet ynskjer å oppretthalde ein desentralisert skulestruktur i Norddalen. Det leverast gode resultat på alle dei 3 skulestadane vi har, men vi skal jo sjå på dimensjonering av vårt skuletilbud nå med bakgrunn bla i det næringslivet etterspør.
anleggsmaskinlinje kan vera eit av desse tiltaka, men det er det for tidleg å svare ut på.

 

Næringsutvikling: sett frå fylke sin side så meiner vi at regionsamarbeidet er eit viktig nivå for å drive næringssatsing på. Om kommunene legg meire i potten her for å styrke næringsarbeidet, så kan vi frå fylket også bidra meire for å drive dette arbeidet tettare på bedriftene. Satsinga må spissast mot det regionen er gode på og kva som vert etterspurt bla av det grøne skiftet som er eit politisk vilja satsingsområde nå. Min rolle som politikar er fyrst og fremst å ha god kontakt med næringslivet, for å få oversikt over kva som er behovet for bedriftene for å utvikle seg.

Ikkje minst næringsprogrammet vi har satt i gang med i Oppland har synt at det er stort behov og vilje til å styrke kompetansen i eiga bedrift, for å bli meire konkurransedyktige i markedet.
Sendt fra min iPad

 

Rammebetingelser for næringslivet:

Senterpartiet har som mål å utjamne distriktsulemper ved å ligge langt frå markeder, og ha høge transportutgifter pga lang transportveg for varer og tenester.

Diff.arbeidsgiveravgift er eit virkemiddel som burde vore brukt i sterkare grad enn det vi har i dag, og fraktutjamning på drivstoff er også tiltak som Senterpartiet ynskjer å bruke.

Bomavgift på E6 vil bli krevjande for næringa. Halvering av bomavgiftene på stor bil, som Senterpartiet nå foreslår, er eit godt bidrag til næringslivet i distriktet for å dempe fraktkostnader på varetransporten.

Svar fra Sel og Heidal Senterparti v/ Pål Ellingsbø

Samferdsel:

  • Har du lest rapporten fra spørreundersøkelsen fra Nord-Gudbrandsdal Næringsforening og Næringshagen i Nord-Gudbrandsdal angående flyplass, og har du en mening om dette?
    • Sel og Heidal Senterparti har i denne saken fremmet forslag fra Sel om at Gudbrandsdal Lufthavn AS ikke skal oppløses, men at vi ønsker et bedre beslutningsgrunnlag på saken. I Avinor sine rapporter skrives det at målsetningen er mindre en 1,5 time reisetid for alle innbyggere til nærmeste lokalflyplass, og 2,5 timer til storflyplass. Dersom dette skal følges opp kommer man ikke utenom etablering av en lokalflyplass i Nord-Gudbrandsdalen.
  • Tror du en flyplass sentralt mellom nasjonalparkene Jotunheimen, Dovrefjell og Rondane vil være positivt for regionen og gi et løft for næringslivet?
    • En flyplass vil helt klart ha positiv påvirkning for reiselivet. Dette være seg både tilreisende turister, og også muligheter for raskere kommunikasjon ut fra regionen.

 

  • Vegene RV 15 med strynefjellstunellene, E136 og E6 går gjennom vårt distrikt. Ser du det som viktig at disse vegene blir oppgradert for å styrke dynamikken i næringslivet i regionen? Hva vil du/ditt parti eventuelt gjøre for å få i gang utbygging av disse vegene?
    • Samferdsel og god infrastruktur er viktig for regionens konkurransekraft, vi har allerede satt disse sakene på dagsorden ved årets fylkesårsmøte i partiet, og vil fortsette å jobbe aktivt for at oppgradering av stamveiene i området fortsetter.

 

  • Det er lansert ideer om tunell gjennom Vågå og Dovre. Tror du dette vil være med på å skape en bedre dynamikk samferdselsmessig i regionen vår?
    • For at regionen skal fungere som en større enhet er det viktig også med raske kommunikasjonsveier innad. Vi mener derfor det er viktigere å oppgradere eksisterende veinett enn å bygge ut for gjennomgangstrafikk som i liten grad bidrar til økt verdiskapning i vår egen region.

 

  • Ser du rask og stabil internettilgang som et samferdselstiltak, og hva vil du eventuelt gjøre for å bedre dette i vår region?
    • Bredbåndsutbygging er en svært viktig infrastruktur i dagens samfunn, og svært god distrikspolitikk, og både reiselivet og næringslivet for øvrig lider til dels under dårlig utbygd nett i dag. Vi vil være en pådriver mot utbyggere både lokalt og sentralt for en raskere utbygging av både fiber og bedre mobilnett i vår region

 

 

 

Skolestruktur:

«NGNF har pr dags dato ingen formening om plasseringsdebatter rundt hvor skoler skal ligge. NGNF er derimot opptatt av at vi i vår region har kompetansearbeidsplasser og ett utdanningstilbud som våre medlemsbedrifter etterspør, og som er gode nok til at våre medlemsbedrifter kan ansette elever fra.»

  • Ønsker du at videregående skole skal sentraliseres i et regionsenter? Vil dette i så fall bety noe for næringslivet i regionen?
    • Vi ønsker en skolestruktur som tar mest mulig hensyn til den kompetanse som trengs i region, de lærerkreftene som finnes og som gir ungdommen valgfrihet. Det er også viktig å høre på hvilke utdanningsløp lokalt næringsliv etterspør.

 

  • Hva vil du konkret gjøre for at vi har nok elever med yrkesfaglig kompetanse i Nord-Gudbrandsdalen? I den siste tiden har flere av disse tilbudene blitt tatt bort, og erstattet av andre utdanningsløp som næringslivet i Nord-Gudbrandsdalen ikke etterspør i like stor grad.
    • Her er det viktig at næringslivet selv er med på lasset og både viser sine behov, men også tar i mot lærlinger innenfor sine fagfelt. Vi vil jobbe tett med næringslivet for å forsøke forutse og løse de utfordringene som måtte komme innen rekrutering til de ulike yrkesfagene.

 

  • Det pågår i dag en storstilt vegutbygging i Gudbrandsdalen. Samtidig står vi ovenfor flere kraftutbygginger. Dette betyr at det er stor mangel på maskinkjørere i hele Gudbrandsdalen. Hva vil politikerne gjøre med dette? Det har tidligere vært lansert ideer om maskinlinje i Gudbrandsdalen.
    • Det er viktig å benytte de mulighetene som ligger i regionen i dag, blant annet eksisterende Bygg og anleggsteknikk ved Vinstra VGS. Igjen må næringslivet selv komme på banen og både etterspørre men også ikke minst selv delta aktiv for å få den kompetansen de trenger, i form av lærlingeplasser og praksis oppgaver.

 

 Kommunestruktur/kommunal næringslivssatsing

  • Hvordan mener du at kommunenes næringslivssatsing skal samordnes i fremtiden?
    • Vi ønsker at kommunen i større grad skal gå aktivt ut for å tiltrekke seg næringsaktører, og det må være en ja kultur i kommunen som gir rom for å satse. Dette må gjelde også på tvers av kommunegrenser og regiongrenser.

 

  • Hva mener du om nivået på kommunenes næringslivssatsing i dag, og hvordan ser du for deg denne i neste kommunestyreperiode?
    • Ansettelse av en egen næringssjef er et stort steg i riktig retning, men politikere på alle nivå har også ett ansvar for å drive aktivt næringsarbeid. Vi vil jobbe med både å beholde og utvikle de eksisterende næringene i kommunen, samtidig som vi ønsker å tiltrekke nye.

 

  • Hva mener du om din kommunes næringsfond? Hvordan mener du at dette bør se ut, og hvordan mener du at dette skal brukes i neste periode?
    • I dag er kommuneøkonomien såpass trang at det ikke er rom for avsetting til næringsfond, dette er beklagelig men en realitet i dag. Et næringsfond må være av en størrelse slik at det utgjøre en forskjell for kommunen, og være et aktivt virkemiddel i næringsutvikling.

 

  • Burde det vært et større næringsfond som kunne delfinansiere allerede påbegynte gode prosjekter som faller utenfor rammene til Innovasjon Norge?
    • Kommunen bør være en pådriver for at midler gjennom Innovasjon Norge blir utnyttet på best mulig måte. Vi forsøker også å sette på dagsorden at midlene gjennom Innovasjon Norge skal økes og tilpasses lokalt næringsliv, slik at rammen blir videre.

 

  • Har du tanker om hvordan du som politiker kan bidra til et blomstrende næringsliv?
    • Vi som politikere må være aktive utad til å selge vår kommune og vårt næringsliv, vi må være ja personer som støtter opp om initiativ. Konkret jobbes det også for å få statlige arbeidsplasser til regionen, blant annet i form av fengsel.

 

Rammebetingelser for bedrifter og næringsdrivende

  • NGNF mener at Nord-Gudbrandsdalen bør ha samme skatte og avgiftsregime som Nord-Norge og Troms har i dag. Hva mener du om dette? Hva vil du i så fall konkret gjøre for å få til dette?
    • Det vil være et konkurransefortrinn for regionen med reduserte avgifter som til en hvis grad veier opp for ulemper med infrastruktur. Vi jobber aktivt innad i partiet sentralt for å få disse sakene på dagsorden igjen.

 

  • Hva mener du om dagens ordning med eiendomsskatt? Blir den eiendomsskatten som bedriftene betaler inn, i dag bruk på næringslivet, og/ eller bør den gjøre det?
    • Eiendomsskatten er en usosial skatt som rammer ulikt og vi ønsker at skatteleggingen legges om, men kommuneøkonomien er i dag helt avhengig av eiendomsskatten og det inngår i det store regnestykket. Ideelt sett burde eiendomsskatten, når den er innført, være øremerket til ulike formål, hvor næringsarbeid klart er ett av hovedformålene.

 

  • Hva mener du om nivået på de kommunale avgiftene. NGNF mener at våre kommuner ikke bør ligge på et høyere nivå, enn i resten av landet
    • Vi ønsker at kommunen skal være aktiv pådriver for å redusere de kommunale avgiftene. Gjennom langsiktig planlegging og mer strukturert planarbeid ønsker vi at det over tid skal være mulig å redusere disse kostnadene betydelig.

 

  • Har bompenger på ny E6 noe å si for bedriftene i Nord-Gudbrandsdal, og hva kan eventuelt gjøres med det?
    • Bompenger er helt klart kostnadsdrivende og konkurransevridende for næringslivet i regionen og til hinder for ekspansjon og nyetableringer. Utbygging av riksdekkende veier med mye gjennomgangstrafikk bør finansieres i sin helhet. Nå blir store deler av utbyggingen finansiert med lokale midler fra vår region. Vi har gjentatte ganger tatt saken opp sentralt i partiet hvor den bringes videre.

Svar fra Vågå SV v/ Anne Sjetne

Samferdsel: Ja, jeg har lese rapporten og tar til orientering at 70% av de spurde mener en flyplass vil være positivt for bedriftene.

Jeg er usikker på hvor stor betydning en flyplass vil ha.

Jeg er derimot helt sikker på at en utbedring av veinettet vil være til nytte både for trafikksikkerhet, kollektivtrafikk og for næringslivet.

Det er lite jeg kan gjøre – bortsett fra å fremme og støtte arbeid inn mot sentrale myndigheter.

Ja, rask og stabil internettilgang er et samferdselstiltak. Viktig å samarbeide med utbyggere, finne løsninger.

Skolestruktur

Lokalisering av skoletilbud bør ikke ha noen konsekvenser for næringslivet. Da er vel utdanningstilbudet langt viktigere.   Som kommunepolitiker kan jeg samarbeide med andre politikere og sende klare meldinger til fylkeskommunen om hvilke tilbud vi ønsker i regionen. Lokalt kan – og bør vi, støtte arbeidet med å knytte tettere bånd mellom næringsliv og skole. Vi skal og legge til rette for å ta imot lærlinger.

 

Kommunestruktur/ kommunal næringslivssatsing

Alle kommunepolitikere ønsker seg et stort næringsfond. Det er vanskelig å se for seg at kommunenes økonomi skal bli mye bedre de neste åra og jeg kan ikke love flere kroner til næringsfond.   Jeg mener likevel at kommunen og næringslivet sammen kan skape muligheter både for etablering av nye bedrifter og ikke minst utvikling av eksisterende bedrifter.

Svar fra Lesja høyre v/ Hanne Alstrup Velure

Samferdsel:

 

Har du lest rapporten fra spørreundersøkelsen fra Nord-Gudbrandsdal Næringsforening og Næringshagen i Nord-Gudbrandsdal angående flyplass, og har du en mening om dette? Har skumlest den. Jeg ser ikke flyplass i Norddalen som et realistisk prosjekt.

Tror du en flyplass sentralt mellom nasjonalparkene Jotunheimen, Dovrefjell og Rondane vil være positivt for regionen og gi et løft for næringslivet? Definitivt, men som sagt lite realistisk.

Vegene RV 15 med strynefjellstunellene, E136 og E6 går gjennom vårt distrikt. Ser du det som viktig at disse vegene blir oppgradert for å styrke dynamikken i næringslivet i regionen? Hva vil du/ditt parti eventuelt gjøre for å få i gang utbygging av disse vegene? Svært viktig – regjeringens prioritering er vei og bane – jeg vil naturligvis stå på ift NTP for styrking av disse veiene.

Det er lansert ideer om tunell gjennom Vågå og Dovre. Tror du dette vil være med på å skape en bedre dynamikk samferdselsmessig i regionen vår? Ja, det tror jeg!

Ser du rask og stabil internettilgang som et samferdselstiltak, og hva vil du eventuelt gjøre for å bedre dette i vår region? Absolutt – jeg ser dette som en viktig del av kommunikasjonsdelen i Høyres utvikling av fjellpolitikk.

 

Skolestruktur:

«NGNF har pr dags dato ingen formening om plasseringsdebatter rundt hvor skoler skal ligge. NGNF er derimot opptatt av at vi i vår region har kompetansearbeidsplasser og ett utdanningstilbud som våre medlemsbedrifter etterspør, og som er gode nok til at våre medlemsbedrifter kan ansette elever fra.»

 

Ønsker du at videregående skole skal sentraliseres i et regionsenter? Vil dette i så fall bety noe for næringslivet i regionen? Ett er hva man ønsker, noe annet er hva som er mulig. Jeg ser at vi har utfordringer med å opprettholde skolestrukturen vi har nå. Fremskrevet elevgrunnlag tilsier at vi enten må omstrukturere eller gjøre kraftsatsing på å tiltrekke oss elever utefra. I så måte er det synd at det ikke jobbes mer helhjertet for en privat vgs på Dombås.

Hva vil du konkret gjøre for at vi har nok elever med yrkesfaglig kompetanse i Nord-Gudbrandsdalen? I den siste tiden har flere av disse tilbudene blitt tatt bort, og erstattet av andre utdanningsløp som næringslivet i Nord-Gudbrandsdalen ikke etterspør i like stor grad. Høyre har om noe parti en satsing på yrkesfag – denne skal gjenspeiles lokalt i hele landet. Vet at Lom vgs har planer i emning og disse vil jeg avgjort støtte.

Det pågår i dag en storstilt vegutbygging i Gudbrandsdalen. Samtidig står vi ovenfor flere kraftutbygginger. Dette betyr at det er stor mangel på maskinkjørere i hele Gudbrandsdalen. Hva vil politikerne gjøre med dette? Det har tidligere vært lansert ideer om maskinlinje i Gudbrandsdalen. Se siste svar.

 

Kommunestruktur/kommunal næringslivssatsing

Hvordan mener du at kommunenes næringslivssatsing skal samordnes i fremtiden? Dette handler i høy grad om å samordne planressurser – og å flytte oppgaver fra fylkeskommune, fylkesmann og direktorat till nye og større kommuner. Disse MÅ være store nok til å kunne ivareta nye oppgaver – to og to kommuner i Norddalen er ikke det.

Hva mener du om nivået på kommunenes næringslivssatsing i dag, og hvordan ser du for deg denne i neste kommunestyreperiode? Alt for svak mtp at det er viktigste satsingsområde mtp å øke folketallet og dermed kommunal tjenesteproduksjon. I Lesja kommer 63% av kommunens inntekter fra rammetilskudd (45%) og skatteinntekter (18%). I perioden 2011-14 har disse inntektene blitt redusert med 8 mill kr pga nedgang i folketall.

Hva mener du om din kommunes næringsfond? Hvordan mener du at dette bør se ut, og hvordan mener du at dette skal brukes i neste periode? I Lesja har næringsfondet i stadig større grad blitt en del av driftsgrunnlaget, og ikke slik det var tiltenkt et næringsinvesteringsfond. Vi har svært lite på fond nå og må bygge dette opp på nytt. Lesja har hatt negativt driftsresultat 3 år på stripe og må ta kraftig grep neste periode for å komme på fote. Bruken av næringsfondet må på sikt bli slik intensjonen med dette er!

Burde det vært et større næringsfond som kunne delfinansiere allerede påbegynte gode prosjekter som faller utenfor rammene til Innovasjon Norge?

Har du tanker om hvordan du som politiker kan bidra til et blomstrende næringsliv? Jeg mener min kompetanse på arbeid med politisk rammeverk for næringsutvikling (planer, bl.a. regionalplaner, verne-/forvaltningsplaner, rovviltpolitikk og utmarksforvaltning generelt) er utrolig viktig. Det er dessverre slik at vi får gjort lite lokalt hvis ikke vi jobber knallhardt mot sentralt hold – det er grunnen for at jeg har engasjert meg sterkt i dette arbeidet.

 

Rammebetingelser for bedrifter og næringsdrivende

NGNF mener at Nord-Gudbrandsdalen bør ha samme skatte og avgiftsregime som Nord-Norge og Troms har i dag. Hva mener du om dette? Hva vil du i så fall konkret gjøre for å få til dette? Enig og jobber med saken.

Hva mener du om dagens ordning med eiendomsskatt? Blir den eiendomsskatten som bedriftene betaler inn, i dag bruk på næringslivet, og/ eller bør den gjøre det? Igjen er ett hva som er ideelt, noe annet hva som er praktisk mulig. Jeg er i utgangspunktet delt i mitt syn på eiendomsskatt. Jeg er for å fjerne eiendomsskatt som belaster lokalt næringsliv som skaper arbeidsplasser og vil kunne bruke «spart» eiendomsskatt til vekst og nye arbeidsplasser (da vil kommunen  på sikt få inn  mer i rammetilskudd og skatteinntekter). Siden flere kommuner nå har eiendomsskatt inne i sine økonomiplaner trengs det en kompensasjon/overgangsordning (noe som jeg tror vil komme samtidig med en evt ending av eiendomsskattereglene når man skal foreta en omorganisering av kommuneøkonomien i 2017). Eiendomsskatt på verk og bruk som omfatter f.eks. kraftlinjer, kabler og nettanlegg, vindmøller, ilandføringsanlegg for olje og gass, teleanlegg, gruver – altså anlegg som ikke i seg selv skaper arbeidsplasser og  dermed andre skatteinntekter til vertskommunene – er jeg imot å fjerne! Det er en over 100 år gammel samfunnskontrakt mellom storsamfunn og kommuner som er berørt av kraftutbygging og gruvedrift at lokalsamfunnene har beskatningsrett og skal få sin andel av den verdiskapningen som tilfaller ikke-lokale bedrifter (og i stor grad staten).

Hva mener du om nivået på de kommunale avgiftene. NGNF mener at våre kommuner ikke bør ligge på et høyere nivå, enn i resten av landet Enig

Har bompenger på ny E6 noe å si for bedriftene i Nord-Gudbrandsdal, og hva kan eventuelt gjøres med det?Ja. Dette må være en del av incentivene med kommunereformen å se på bompengeordningen!

Svar fra Sel Arbeiderparti v/ Dag Erik Pryhn

Samferdsel:

 

  • Har du lest rapporten fra spørreundersøkelsen fra Nord-Gudbrandsdal Næringsforening og Næringshagen i Nord-Gudbrandsdal angående flyplass, og har du en mening om dette?

Ja. Se for øvrig kommentar nedenfor for de neste tre spørsmålene.

  • Tror du en flyplass sentralt mellom nasjonalparkene Jotunheimen, Dovrefjell og Rondane vil være positivt for regionen og gi et løft for næringslivet?
  • Vegene RV 15 med strynefjellstunellene, E136 og E6 går gjennom vårt distrikt. Ser du det som viktig at disse vegene blir oppgradert for å styrke dynamikken i næringslivet i regionen? Hva vil du/ditt parti eventuelt gjøre for å få i gang utbygging av disse vegene?
  • Det er lansert ideer om tunell gjennom Vågå og Dovre. Tror du dette vil være med på å skape en bedre dynamikk samferdselsmessig i regionen vår?

Det eneste, større samferdselstiltaket med betydning for Nord-Gudbrandsdalen i NTP 2014 – 2017 er ny E6 Ringebu – Otta, etappe 1 Frya – Sjoa. Opprinnelig etappe 2, dvs Elstad-Frya + Sjoa-Otta, la Stortinget våren 2013 inn i perioden 18 – 23. Etappe 2 er senere splittet i to etapper der Gunstadmoen-Frya og Sjoa-Otta nå er definert som etappe 2. Signalene fra dagens regjering er at ny etappe 2 tidligst får byggestart i 2019 (ca 3 års byggetid), men at prioritering av etappe 2 må avklares i forbindelse med NTP-behandlinga i Stortinget våren 2017. I mens lanserer regjeringa stadig nye, større prosjekter andre steder i landet som ikke er prioritert i gjeldende NTP – ofte med angivelse av byggestart. Nå sist Ringeriksbanen/E16 med en prislapp på 26 mrd.

Min og Ap i Sel sin tilnærming er derfor at vi må videreføre et engasjement for å sikre at E6 etappe 2 (og etappe 3 Elstad-Gunstadmoen) blir realisert. Dette er pri 1. Videre mener vi at vi må støtte å arbeide for

-framføring av dobbeltspor til Lillehammer raskest mulig, helst innen 2025 (ikke avklart p.t.)

-investeringsmidler til oppgradering av Otta stasjon (planarbeidet i gang, men det må inn investeringsmidler i NTP fra 2018)

-nye tunneler på RV 15 Strynefjellet med veiarm til Geiranger (ikke inne i NTP)

-E6 i Rosten i tunnel, alternativt en beredskapsvei på vestsida av Dovrebanen (ikke inne i NTP, men SVV Oppland har nå sagt de vil spille inn tunnel til Veidirektoratet – etter flere års påvirkningsarbeid)

-vinteråpen Valdresflya (fylkesvei, p.t. ikke prioritert av fylkeskommunen)

-tiltak på E136 Dombås – Møre og Romsdal grense

 

Denne lista er m.a.o. lang, når vi nærmer oss tidspunktet for å avgi høring til NTP (1. halvår 2016) må vi prioritere blant disse prosjektene. E6 og dobbeltspor til Lillehammer vil være på topp, likeledes vil vi arbeide for Otta stasjon. Øvrige prioriteringer må jeg komme tilbake til. Den vil bl.a. avhenge av at det må bygges allianser innad i Oppland, med nabofylker og med næringsliv i og utenfor regionen. Erfaringene fra tidligere NTP-prosesser er entydige; uten at man står samlet i Gudbrandsdalen, har støtte fra Oppland fylkesting og helst fra nabofylker – samt fra næringslivet – er sjansene for å nå fram i regjering og Storting små.

 

Det ville selvsagt vært gunstig med en flyplass i Gudbrandsdalen. Men i lys av bl.a. det jeg skrev over mener jeg det ikke er riktig å kjøre fram flyplass-saken. Jeg har mange momenter som underbygger dette, gjentar ikke alle disse her. Men vil nevne at det ikke er noen fordel at rutetrafikken på Leirin opphører fra april 2016, og Røros nå nylig har stengt deler av dagen.

 

  • Ser du rask og stabil internettilgang som et samferdselstiltak, og hva vil du eventuelt gjøre for å bedre dette i vår region?

Viktig sak som regionen, sammen med Eidefoss og Skjåk Energi, har arbeidet systematisk med over flere år. Vi har oppnådd gode resultater, men det er fortsatt hvite flekker på karter som er svært hemmende for næringsliv og bosetting. Vi er avhengige av at det bevilges mer penger over statsbudsjettet til subsidiert utbygging, at kraftselskapene fortsetter å prioritere dette og at det er felles innsats i påvirkningsarbeid fra kommunene, næringslivet og husholdningene i de områdene som sliter med dårlig dekning.

 

 

 

Skolestruktur:

«NGNF har pr dags dato ingen formening om plasseringsdebatter rundt hvor skoler skal ligge. NGNF er derimot opptatt av at vi i vår region har kompetansearbeidsplasser og ett utdanningstilbud som våre medlemsbedrifter etterspør, og som er gode nok til at våre medlemsbedrifter kan ansette elever fra.»

 

  • Ønsker du at videregående skole skal sentraliseres i et regionsenter? Vil dette i så fall bety noe for næringslivet i regionen?

Det er omforent enighet i regionen om en skole med tre avdelinger. Det ligger fast.

  • Hva vil du konkret gjøre for at vi har nok elever med yrkesfaglig kompetanse i Nord-Gudbrandsdalen? I den siste tiden har flere av disse tilbudene blitt tatt bort, og erstattet av andre utdanningsløp som næringslivet i Nord-Gudbrandsdalen ikke etterspør i like stor grad.

Det viktigste tiltaket er å få flere læreplasser i både offentlig og privat sektor, og en forutsigbarhet for ungdom/elever flere år fram i tid. Ap i Sel vil øke fra dagens 7 til minimum 10 læreplasser i kommunen. Vi vil invitere til et samarbeid overkommunegrensene der vi sammen forplikter oss til å garantere x antall plasser i et flerårig perspektiv. Vi stiller oss positive til et flerfaglig opplæringskontor med fag både i kommunal og privat sektor. Videre må vi videreføre arbeidet for for høgere stillingsprosenter. Vi vil gjerne understøtte initiativ til etablering av utdanningsprogram/spesialisering som næringslivet etterspør – men som nevnt krever det at det finnes læreplasser etter skolegang.

  • Det pågår i dag en storstilt vegutbygging i Gudbrandsdalen. Samtidig står vi ovenfor flere kraftutbygginger. Dette betyr at det er stor mangel på maskinkjørere i hele Gudbrandsdalen. Hva vil politikerne gjøre med dette? Det har tidligere vært lansert ideer om maskinlinje i Gudbrandsdalen.

Som nevnt i forrige svar – dette vil vi gjerne understøtte. F eks ved et samarbeid mellom utdanningsprogrammene byggfag i Lom og TIP på Otta. Er også kjent med at Kr Gården & Sønner har idéer om bedriftsintern opplæring med åpning for et samarbeid med andre maskinentreprenører.

 

Kommunestruktur/kommunal næringslivssatsing

  • Hvordan mener du at kommunenes næringslivssatsing skal samordnes i fremtiden?

Vi har p.t. et uformelt kontaktpunkt mellom næringssjefene/-konsulentene i de 6 norddalskommunene. Har oppfattet at dette fungerer godt, dette bør derfor videreføres og gjerne utvikles.

Etableringa av Lillehammer Gudbrandsdalen Kunnskapspark AS er positivt, vi støtter dette. Vi har p.t. ikke tatt stilling til om Sel kommune skal tegne aksjer i selskapet.

Erfaringene med programmet «Bedriften i fokus» er gode. Vi vil arbeide for at samme tilnærming fra Innovasjon Norge (skreddersøm for enkeltbedrifter, bistand til samme bedrift over lengre tid mv) brukes også for andre programmer i IN.

Vi inngår i uformelle drøftinger om et mulig omstillingsprogram for Midt- og Norddalen, i såfall i samarbeid med IN og OFK. Dette vil det bli sett nærmere på senere i høst.

  • Hva mener du om nivået på kommunenes næringslivssatsing i dag, og hvordan ser du for deg denne i neste kommunestyreperiode?

Oppsummert: Vi øker kommunens ressursinnsats, men vil alltid ha som ambisjon å gjøre mere.

Vi har i denne valgperioden økt ressursinnsatsen, blant annet mht personalressurs, fått et økt fokus på næringsliv i hele den kommunale organisasjonen, startet «Otta som regionsenter og by», vedtatt og startet realiseringa av en kommunedelplan for landbruk og skogbruk med eget tiltaksprogram, bidratt til at Rondane nå er en av 4 piloter for bedre tilrettelegging for reiseliv  og økt bevilgninger til enkelttiltak og næringsforeninger (NPR, OHNF). Tidlig neste periode vedtar vi ny arealplan (med mange næringsrettede prioriteringer) og en egen næringsstrategi – generelt og for kulturbasert næringsutvikling. Kommende inntekter fra kraftutbygging vil kunne gi oss økt handlingsrom for næringsstøtte.

  • Hva mener du om din kommunes næringsfond? Hvordan mener du at dette bør se ut, og hvordan mener du at dette skal brukes i neste periode?

Sel kommune har et kommunalt næringsfond som har årlig påfyll av statlige 551-midler (KMD via OFK). Bruken styres av nasjonale føringer og brukes til mindre utviklinbgstiltak i etablerte bedrifter samt fødselshjelp til etablerere. I tillegg gir vi næringsstøtte fra et konsesjonskraftfond (Sel har moderate 2,8 Gwh i konsesjonskraft) og et Utviklingsfond (renter av ansvarlig lån til AS Eidefoss). Vi har et landbruksfond som har et årlig påfyll på p.t. 150 000 kr. Sjoa-fondet (kompensasjon for varig vern av Sjoa – 10 mill) har denne perioden vært brukt til å gi ansvarlig lån til Otta Sag, AIT Otta og Norsk Kleber», til sammen 3,75 mill.

Tilnærminga neste periode vil trolig i hovedsak være som tidligere. Som nevnt kan nye kraftinntekter gi oss noe større handlingsrom.

  • Burde det vært et større næringsfond som kunne delfinansiere allerede påbegynte gode prosjekter som faller utenfor rammene til Innovasjon Norge?

Selvsagt ville det være en fordel. Og vi gir den type støtte fra fondene nevnt over.

  • Har du tanker om hvordan du som politiker kan bidra til et blomstrende næringsliv?

De viktigste bidragene er satsing på bedre  infrastruktur, offensiv arealplanlegging, forutsgbare rammebetingelser, tett kontakt med og god kjennskap til lokalt næringsliv, samt vedvarende påvirkning av nasjonal politikk.

 

Rammebetingelser for bedrifter og næringsdrivende

  • NGNF mener at Nord-Gudbrandsdalen bør ha samme skatte og avgiftsregime som Nord-Norge og Troms har i dag. Hva mener du om dette? Hva vil du i så fall konkret gjøre for å få til dette?

Dette har vært mitt standpunkt siden jeg ble ordfører i 2003. Det er EØS-regelverket og – forhandlinger som legger rammene. Vi nådde ikke fram ved sist forhandlingsrunde – regjeringa valgte å ikke prioritere ytterligere tiltak i vår region – tvert i mot ble a-avgifta økt for bl.a. transportnæringa. Neste, mulige regulering skjer med virkning fra 2021. Vi må fortsette å påvirke nasjonale politikere til å øke styrke de distriktspolitiske virkemidlene for Nord-Gudbrandsdalen.

  • Hva mener du om dagens ordning med eiendomsskatt? Blir den eiendomsskatten som bedriftene betaler inn, i dag bruk på næringslivet, og/ eller bør den gjøre det?

Eiendomsskatt er som kjent en generell skatt, ikke øremerket. Eiendomsskatten i Sel gjør oss i stand til å opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet. I tillegg har den vært avgjørende for satsinger som LMS, Otta Beredskapssenter og diverse stedsutviklingstiltak – bl.a Otta som regionsenter og by. Svaret er at eiendomsskatt, direkte og indirekte, kommer til anvendelse på tiltak og tjenester som gagner næringslivet.

  • Hva mener du om nivået på de kommunale avgiftene. NGNF mener at våre kommuner ikke bør ligge på et høyere nivå, enn i resten av landet

Jeg regner med at dere her tenker på vann/avløp, renovasjon og feiing. Disse tjenestene er basert på selvkostregnskap, dvs at kostnaden for abonnentene samlet sett skal tilsvare kostnadene for investeringer, vedlikehold og drift. Det er ikke anledning for en kommune å disponere inntekter fra selvkostområdene på andre formål (nasjonale føringer, rapporteringskrav og tidvis tilsyn fra statlig side).

Avgiftsnivået er dermed avhengig av hvor mange kostnadene kan fordeles på, hvor spredt bosetting/næringsliv vi har, hvor effektivt vi driver og hvilke investeringer som (må) gjøres. Investeringene er bl.a. avhengig av behovet for renovering/sanering, ambisjoner for utvikling/utbygging (f eks av næringstomter og hytteområder). I Sel er vi i startfasen på realisering av en saneringsplan for V/A. Vi velger å strekke dette ut over en 10-årsperiode for å unngå for store hopp i kostnadene for abonnentene.

Nivået i Sel på kommunale avgifter ligger på en snitt av sammenlignbare kommuner. Vi må ha ambisjoner om å holde oss der – men som nevnt er det en avveining mot behovet for sikker levering av nok, godt vann, forebygging av forurensning og ambisjoner om utvikling.

  • Har bompenger på ny E6 noe å si for bedriftene i Nord-Gudbrandsdal, og hva kan eventuelt gjøres med det?

Selvsagt har det betydning. Og det må arbeides for lavest mulig kostnad for bruker – bl.a. ved rentekompensasjonsordning fra staten, lavest mulig kalkulasjonsrente for beregning av rentene på bompengeselskapets låneopptak og rabattordninger, f eks maks antall belastninger per måned uavhengig av faktisk antall passeringer. Samtidig vil ny E6 bety en mer sikker vei, en mer funksjonsdyktig vei, raskere framføring og mindre drivstoffbruk.

 

Svar fra Oppland Høyre v/ Kari-Anne Jønnes

Tror du en flyplass sentralt mellom nasjonalparkene Jotunheimen, Dovrefjell og Rondane vil være positivt for regionen og gi et løft for næringslivet?

Flyplass vil alltid være et løft for næringslivet og positivt for områdene den vi dekke.

–              Vegene RV 15 med strynefjellstunellene, E136 og E6 går gjennom vårt distrikt. Ser du det som viktig at disse vegene blir oppgradert for å styrke dynamikken i næringslivet i regionen? Hva vil du/ditt parti eventuelt gjøre for å få i gang utbygging av disse vegene?

For Høyre vil alltid bygging, styrking og utbedring av de store hovedferdselsårene ha stort fokus.

Høyre har overoppfylt bevillingene i NTP. Etablering av «Veiselskapet» vil frigjøre midler fra det vanlige samferdselsbudsjettet slik flere prosjekter kan gjennomføres. Bruk av OPS vil også medføre helhetlig og raskere utbygging av veiprosjekter. Oppland Høyre vil fortsett å prioritere utbygging av hovedvegene ifm rullering av NTP.

–              Det er lansert ideer om tunell gjennom Vågå og Dovre. Tror du dette vil være med på å skape en bedre dynamikk samferdselsmessig i regionen vår?

Kortere og raskere vei gir alltid bedre dynamikk og grunnlag for næringsutvikling.

 

–              Ser du rask og stabil internettilgang som et samferdselstiltak, og hva vil du eventuelt gjøre for å bedre dette i vår region?

 

Oppland Høyre vedtok følgende våren 2015:

 

Oppland Høyre vil:

 

  • At størst mulig del av befolkningen og næringslivet skal ha tilgang til fastnett med 100 Mbps hastighet eller høyere
  • At fylkeskommunen skal kunne bruke regionale utviklingsmidler som delfinansiering i utbyggingen, der utbygging på kommersielt grunnlag alene ikke er lønnsomt
  • At fylkeskommunen aktivt skal bruke sitt eierskap til å fremme raskere utbyggingstakt
  • At nettutbyggere skal ta ansvar for framføring av stamlinjer og spredenett ved alle større utbygginger
  • At det skal være konkurranse i telekomsektoren i tråd med ekomloven
  • Ved bruk av regionale utviklingsmidler, forutsettes det full nettnøytralitet i henhold til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets definisjon

 

–              Ønsker du at videregående skole skal sentraliseres i et regionsenter? Vil dette i så fall bety noe for næringslivet i regionen?

Høyre har foreslått og mener det er best at vi utvikler Otta VGS som en sterk og attraktiv skole for elevene i Nord-Gudbrandsdalen. Høyre har derfor gått imot et fylkeskommunalt tilbud på Dombås men vil støtte en evt etablering av et privat tilbud med nasjonalt skigymnas på Dombås slik at en kan tiltrekke seg elever og kompetanse fra hele landet.

 

–              Hva vil du konkret gjøre for at vi har nok elever med yrkesfaglig kompetanse i Nord-Gudbrandsdalen? I den siste tiden har flere av disse tilbudene blitt tatt bort, og erstattet av andre utdanningsløp som næringslivet i Nord-Gudbrandsdalen ikke etterspør i like stor grad.

Fremtidens skole og tilbud er helt avhengig av et langt tettere samarbeid med næringslivet enn i dag. Det er avgjørende for elevenes mulighet til å få læreplasser og deretter arbeid at utdanningstilbudet svarer til samfunnets og næringslivets behov. Høyre har tatt til orde for et langt tettere samarbeid med næringslivet og kommer til å fortsette å støtte alle initiativ som bidrar til relevant, god utdanning i tråd med næringslivets ønsker. En god skole forutsetter forutsigbarhet og langsiktig planlegging sammen med næringslivet er viktig.

 

–              Det pågår i dag en storstilt vegutbygging i Gudbrandsdalen. Samtidig står vi ovenfor flere kraftutbygginger. Dette betyr at det er stor mangel på maskinkjørere i hele Gudbrandsdalen. Hva vil politikerne gjøre med dette? Det har tidligere vært lansert ideer om maskinlinje i Gudbrandsdalen.

Lom VGS er i startgropen for å etablere dette, og har full støtte fra Høyre

 

–              Hva mener du om dagens ordning med eiendomsskatt? Blir den eiendomsskatten som bedriftene betaler inn, i dag bruk på næringslivet, og/ eller bør den gjøre det?

Høyre er prinsipielt imot eiendomsskatt

 

–              Hva mener du om nivået på de kommunale avgiftene. NGNF mener at våre kommuner ikke bør ligge på et høyere nivå, enn i resten av landet

For Høyre er det kommunale selvstyret sterkt. Kommunale avgifter er stort sett et resultat av politiske prioriteringer i de ulike kommuner. I Nord-Gudbrandsdal har de Rød-Grønne partier hatt flertall i en årrekke og Høyer mener dette er en av årsakene til høye avgifter. For øvrig mener Høyre at en svært nødvendig kommunereform med større kommuner og effektiv administrasjon vil i grunnlag for lavere kostnader og derved lavere kommunale avgifter.

 

–              Har bompenger på ny E6 noe å si for bedriftene i Nord-Gudbrandsdal, og hva kan eventuelt gjøres med det?

Bompenger er selvsagt en utfordring for næringsliv med transportbehov over lange strekninger. Regjeringen gjennomfører en bompengereform slik at det blir bare noen få bompengeselskaper i landet samt en rentekompensasjonsordning for bomprosjekter. Dette vil gi reduksjon i bompengetakster på ca 30 %. For Oppland Høyre er ikke dette nok og vi vil arbeide for et system med makspris pr dag eller tilbakelagt strekning slik at transportkrevende næringsliv ikke blir for hardt rammet.

Svar fra Sel SV v/kjell Madsen

SAMFERDSEL.
Sel SV er skeptisk til å bygge flyplass på Tolstadåsen. Vi ser bl.a. tendenser til at Regjeringa kutter støtte til små lokale flyplasser. Vi mener befolkningsgrunnlaget er for lite. Det finnes bedre alternativer i gudbrandsdalen.
Vårt alternativ er å utbygge jernbanen til 2 spor Oslo – Trondheim, bruk av lyntog vil redusere reisetida, slik at en eventuell flyplass blir utkonkurrert.
Bruk av tog er mer miljørettet enn fly.
Sel SV har gått inn for at det byges ut en godsterminal på Otta for viderefordele gods bil/tog.
Vi mener utbygging av stamveier er en statlig oppgave, og bygges uten bruk av bomavgifter.
SKOLESTRUKTUR.
Vi ser det ikke som noen løsning å sentralisere videregående skole de første 10 årene, med det befolkningsgrunnlaget som er i dag. Vi har i dag 3 avdelinger, alle kan ikke ha de samme linjene, vi mener de må ha både teoretiske og yrkesfaglige linjer.
Det er et problem at skoleverk – næringsliv ikke har samarbeid, Det er ikke behovet for kompetanse i regionen som bestemmer studietilbudet. Det må utvikles et råd som tar opp kompetanse som trengs, hvilken kompetanse kreves for at bedrifter vi8l ta inn lærlinger. Næringslivet må bli bedre til å ta inn lærlinger, eventuelt at flere bedrifter går sammen om lærlinger.
I en del «små» yrker trengs det landslinjer, der næringslivet kan sponse ungdom som tar slik utdanning. F.eks Våler.
Det store problemet for norddalen, og andre utkantsområder er Stortingsflertallets sentralisering, noe som betyr mindre ungdomskull, som igjen fører til mindre overføringer til Videregående skoler .
Nedlegging av studietilbud er og et resultat av sentraliseringa.
KOMMUNESTRUKTUR/KOMMUNAL NÆRINGLIVSATSING
Sel kommune har satset på å opprette en stilling som næringssjef, etter vår mening har han et aktivt fokus på næringslivet, og prøver å møte næringslivet på deres premisser.
Kommunene i vår region har en anstrengt økonomi, det er mange oppgaver som må løses.
Det er det politiske nivået som forvalter næringsfondet.
RAMMEBETINGELSER FOR BEDRIFTER OG NÆRINGSDRIVENDE.
P.g.a medlemskap i EØS har vi ikke lov å gradere arbeidsgiveravgiften, men etter harde forhandlinger fra den forrige regjeringa har Nord Gudbrandsdal samme sats,6,4%, som er den laveste i gudbrandsdalen.
P.g.a manglende overføringer til kommunene er vi blitt avhengig av eiendomskatt for at «hjulet» skal gå rundt. Mye av de kommunale avgiftene er basert på selvkost, og reguleres mye av sentrale bestemmelser.
Kommunes inntekter er svekket av utflytting, dårligere skatteinngang. For oss er det viktig at innbyggerne får best mulig tilbud.

 

Svar fra Oppland Krf v/ Jytte Sonne Juliussen

SAMFERDSEL

Jeg har skumlest rapporten angående flyplass, og har den meningen at det vil være godt for næringslivet å ha denne flyplassen.

 

Jeg tror at en flyplass sentralt mellom Jotunheimen, Dovrefjell og Rondane vil være positivt for næringslivet, spesielt reiselivet.

 

Det er viktig også for denne del av fylket at veiene holder en god standard. Dette er viktig både for det lokale næringsliv, men også for gjennomgangstrafikk. Vi må og vel snakke disse veie opp i samferdselsdepartementet.

 

Ideer om tunnel gjennom Vågå og Dovre synes for KrF ikke å være et tema. Vi har så vakker natur, så det er bedre å oppgradere vegene.

 

Rask og stabil internettilgang er et viktig samferdselstiltak, og vi har programfestet at vi vil jobbe for gode internettforbindelser  over hele fylket.

 

SKOLESTRUKTUR

KrF vil ha et desentralisert skoletilbud med god fordeling av utdanningsprogrammene. Antall elevplasser i de forskjellige utdanningsprogram må styres ut fra samfunnets og næringslivets behov og tilgang på lærlingplasser.

 

Jeg vil jobbe for at næringslivets behov blir hørt i forbindelse utdanningsprogrammer, så tilbudene styrkes, og ikke taes bort.

 

Ideen om maskinlinje i Gudbrandsdalen er interessant. Vi må ha linjer som svarer til etterspørselen.

 

KOMMUNESTRUKTUR/KOMMUNAL NÆRINGSLIVSSATSING

Kommunene må bli mer innovative. Blir det ikke kommunesammenslåing må kommunene med fordel samarbeide om næringslivet.

 

Kommunen må først og fremst ta seg av de lovpålagte tjenester, og derfor blir næringslivssatsing ofte nedprioritert. Viktig å løfte opp næringslivet, det er viktig for bosetning og skatteinntekter.

 

I stramme økonomiske tider er det vanskelig å bygge opp et godt næringsfond. Det er derfor viktig med gode tilretteleggere i kommunen så det private næringsliv føler seg ivaretatt.

 

Hadde vært ønskelig om kommunene hadde et stort næringsfond, men på grunn av stram kommuneøkonomi er dette vanskelig å få til.

 

Som politiker kan jeg snakke vel om næringslivet, være med å tilrettelegge, og sette pris på de som har gode prosjekter i lokalsamfunnet.

 

RAMMEBETINGELSER FOR BEDRIFTER OG NÆRINGSDRIVENDE

At Nord-Gudbrandsdal bør ha samme skatte og avgiftsregime som Nord-Norge og Troms er en ny tanke for meg. Jeg skulle ønske at vi kunne få til et attraktivt næringsliv i Nord-Gudbrandsdal uten å skulle sammenligne oss med Nord-Norge og Troms.

 

Dagens ordning med eiendomsskatt går vel mest inn i kommunens driftsbudsjett. En god tanke å la eiendomsskatt fra næringen gå tilbake til næringslivet.

 

Nivå på kommunale avgifter. Enig med NGNF at kommunen ikke bør ligge på høyere nivå enn i resten av landet.

 

Vi har programfestet at vi ønsker rabattordninger slik at distrikter og lokalsamfunn ikke blir urimelig hardt rammet ved bruken av bompenger og at Opplands bompengeselskaper blir sett i sammenheng.